Edvard Grieg ble født 15. juni 1843 i Bergen. Han viste tidlig sterk interesse
for musikk og for pianoet som instrument. Edvard Grieg var i den heldige situasjon
å ha byens fremste klaverlærer til mor, og til tross for en nødvendig porsjon
av ufrivillighet, vokste hans kjærlighet til det å bli det som i hans innerste
var det eneste rette i livet; å bli kunstner.
Grieg ble etterhvert innskrevet ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Under dette
oppholdet kom han i kontakt med den europeiske musikktradisjon. Først og fremst
studerte han verkene til Mozart og Beethoven, men også mer moderne komponister
som Mendelsohn, Schumann og Wagner. Han gikk ut av konservatoriet i 1862 med glimrende
karakterer.
Edvard Grieg hadde som mål å skrive norsk musikk, men innså at han måtte ut av landet for å komme i kontakt med et miljø som gav muligheter for en utvikling som komponist. Grieg dro derfor til København. I København bodde andre komponister som Niels W. Gade, Hornemann, Winding og Matthison-Hansen. Særlig hadde Gade en fremtredende stilling, og var for Grieg hans første virkelige idol. I Danmark møtte Grieg flere personer som skulle forbli viktige venner for ham resten av livet. Blant annet møtte han den norske komponisten Rikard Nordraak, hvis entusiasme for det norske raskt smittet over på Grieg. Den viktigste personen Grieg møtte i København var hans kusine Nina Hagerup. Grieg ble så betatt av sin kusine at de inngikk hemmelig forlovelse julen 1864. Våren 1865 ble forlovelsen offentliggjort, og Grieg gav en forlovelsespresang til Nina i form av fire sanger til tekster av parets gode venn, H. C. Andersen (Hjertets melodier Op. 5). Ekteparet Grieg dro fra København til Kristiania for å være med på å skape et norsk musikkmiljø i hovedstaden. Familiens inntekter kom fra Edvards dirigentjobber og jobber som privatlærer i klaverspill, og det ble lite tid til komponering. Men i 1868 komponerte Edvard Grieg sin klaverkonsert i a-moll. Dette mesterverket ble det endelige gjennombruddet for Edvard Grieg som komponist, og etter denne ble han regnet som en av sin samtids største komponister. Kunstnerparet Edvard og Nina reiste mye rundt i Europa, og levde et rotløst turneliv. Tilværelsen ble forsterket i 1875 da begge Griegs foreldre døde med noen ukers mellomrom. Nå hadde de ikke lenger et hjem i Bergen. I tillegg følte Edvard Grieg en kunstnerisk og intellektuell stagnasjon. Det kom til et oppgjør med livsstilen i 1883 da Edvard Grieg reiste fra Nina. Men Griegs fortrolige venn Frants Beyer overtalte Grieg til å forsone seg med Nina, og han fikk overbevist Grieg om at han trengte et hjem å komme hjem til etter turnering i utlandet. Beyer hjalp Grieg med å få kjøpt tomt på Hop utenfor Bergen, og i april 1885 kunne Edvard og Nina flytte inn på Troldhaugen. På begynnelsen av 1870-tallet samarbeidet Edvard Grieg mye med Bjørnstjerne Bjørnson. Grieg skrev musikk til en rekke av Bjørnsons dikt, samt til melodramaet Bergljot, korverket Landkjenning og musikken til skuespillet Sigurd Jorsalfar. Det mest ambisiøse de to planla var en opera basert på historien om den norske kongen Olav Trygvason. Men det oppsto etterhvert en konflikt mellom Grieg og Bjørnson om hva som nødvendigvis måtte lages først; musikken eller teksten. Da arbeidet stagnerte fant Edvard Grieg tid til å komponere musikk til Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt. Dette førte til et brudd mellom Grieg og Bjørnson som varte i nærmere 16 år. 24. februar 1876 ble Peer Gynt urfremført på Christiania Theater, og ble en umiddelbar suksess. I kjølvannet av arbeidet med Peer Gynt tonesatte Grieg seks dikt av Henrik Ibsen, Op. 25. I 1888 og i 1893 utga Grieg henholdsvis Peer Gynt Suite I og II, med de mest populære av melodiene fra skuespillet Peer Gynt. Disse to suitene er blant de mest spilte orkesterverker i vår tid. Grieg ble både berømt og relativt velstående. Han gikk nye veier i måten å tilnærme seg den norske folkemusikken på, med det resultat at man i Frankrike snakket om to særlig aktive stilarter på siste del av 1800-tallet: Den russiske skole og den norske skole. På sine mange reiser i Europa traff Grieg og ble god venn med komponister som Peter Tsjaikovskij, Johannes Brahms, Franz Liszt, Fredric Delius, Camille Saint Saens, Julius Röntgen m.fl. Han fikk også stor innflytelse på senere komponister, først og fremst Bela Bartok, men også Maurice Ravel og Claude Debussy er tydelig influert av Edvard Grieg. Det harde turnelivet slet hardt på en mann med Edvard Griegs fysikk. Med kun en lunge som virket er det utrolig at han orket en slik anstrengende levemåte. Denne virksomheten satte en tidlig stopper for hans komponistgjerning. I september 1907 planla han og Nina å delta på musikkfesten i Leeds. Mens de ventet på båten som skulle frakte dem til Oslo og England, ble Grieg ble alvorlig syk og ble lagt inn på sykehus i Bergen, hvor han døde 4. september 1907. Erling Dahl 2004 (Biografien er forkortet, og brakt videre med tillatelse fra forfatteren. På
www.troldhaugen.com kan man lese Dahls utfyllende biografien om Edvard Griegs liv). |
|
Edvard Grieg på fjelltur ca 1900
Foto: Bergen Offentlige Bibliotek
|